fbpx

Glipper du på ros, glipper du på ledelse

Assessit ble etablert i 2002 og siden den gang har vi vært et ledende miljø innen executive search, rekruttering, lederutvelgelse og leder- og organisasjonsutvikling. 

Glipper du på ros, glipper du på ledelse

Skrevet av: Ina Kook Rambøl, Seniorkonsulent 

«Som leder har du noen få verktøy for motivasjon. Ros er noe av det viktigste. Derfor kan du ikke nøle med å bruke det. Svikter du på ros, mister du grepet på ledelse.»  (Spurkeland, 2021) 

Fra forskningen innen positiv psykologi vet vi mye om effekten det gir når vi mennesker får bruke våre styrker og være på vårt beste. Ledere som evner å legge til rette for at medarbeiderne får være på sitt beste så ofte som mulig, skaper bedre resultater enn ledere som fokuserer på feil og mangler og forsøker å rette opp disse.  

Hva er ditt forhold til ros? Hvor ligger din terskel for å gi og ta imot ros? Hva tenker du er rosverdig? Jan Spurkeland sin forskning på relasjonskompetanse understreker betydningen av lederes evne til å gi anerkjennelse og ros for motivasjon. Videre beskriver han koblingene mellom egen evne til å gi ros til andre med egen evne til å ta imot. Dersom du legger listen høyt for hva du selv vil ta imot ros for, vil det påvirke din evne til å registrere rosverdige situasjoner og uttrykke din anerkjennelse i møte med andre. 

Ledere med en styrkebasert grunnholdning tror på menneskene rundt seg og gir tilbakemeldinger i form av anerkjennelse og ros, og bygger på dette viset robuste relasjoner der tillitt vokser frem.  

Tillitsbasert ledelse har fått en sentral plass i regjeringens tillitsreform. Tillitsreformen er en del av Hurdalsplattformen som har til hensikt å utvikle og fornye offentlig sektor blant annet gjennom å gi økt handlingsrom til den enkelte medarbeider som kjenner best der «skoen trykker». Som en del av arbeidet med å konkretisere tillitsreformen har vi sammen med HR-avdelingen i Domstoladministrasjonen, gjort en spennende kobling i høstens lederseminarer for alle ledere i Norges domstoler. Styrkebasert ledelse, psykologisk trygghet og anerkjennelse og ros er knyttet til det å lykkes med utviklingsarbeid og involverende prosesser i egen domstol.  

Kulturen i en domstol preges kanskje i større grad enn i andre typer av virksomheter, av hierarki, struktur og ulikhet i kompetanse. Svært mange av lederne er også utøvende dommere, og i en travel hverdag med stadig skifte av lederhatt og dommerkappe kan det være at rosen glipper. Felles refleksjoner gjennom høstens lederseminarer, har gitt viktige påminnelser for mange av lederne i domstolene om at anerkjennelse og ros må på dagsorden. Flere av lederne vil gjøre som sorenskriveren som fortalte at han går rundt med en post-it lapp som han henger opp der han til enhver tid sitter, med følgende skrevet ned: «SE DET GODE».      

La oss sammen med lederne i Norges domstoler ta oppfordringen fra Spurkeland om å trene oss på dette med ros. Hva med å trene oss på hvordan vi tar imot?  

For de av oss som avviser eller neglisjerer ros (noe som Spurkeland understreker er svært vanlig i norsk kultur), må innsatsen kanskje rettes mot avlæring av typiske reaksjoner som handler om å 

  • forsvare,  
  • avlede,  
  • lete etter skjulte hensikter,  
  • reagere med skepsis,  
  • mistenksomhet,  
  • motargumenter og at 
  • vi gjør oss følelsesmessig utilgjengelige 

Kanskje vi heller bør trene på mottak på det Spurkeland beskriver som nivå 2. Nivå 2 er et mer intellektuelt mottak der vi i det minste registrerer rosen og responderer med et «takk» eller tilsvarende rasjonell respons.  

For noen av oss handler det kanskje om å strekke seg mot nivå 3 der vi i større grad tar imot med gledesuttrykk og åpen takknemlighet.  

Nivå 4 er muligens forbeholdt andre arenaer enn jobbarenaen; som for eksempel idrettsarenaen der gode prestasjoner ofte feires med spontan jubel og energiske gledeutbrudd. For arbeidslivet vil det kanskje være en stor nok prestasjon å få bevegelse fra nivå 1 mot nivå 3.  

Så; hva tenker du at skal til for din egen del?   

Relaterte innlegg

Lena Nilsson som ny OLU- leder i Assessit

«Vi er så glade for å ha fått på plass Lena Nilsson som ny leder for vår avdeling Organisasjon – og lederutvikling (OLU) i Assessit. Hun har tidligere jobbet som seniorkonsulent i Assessit og vi synes det er ekstra fint at vi har så flinke folk internt. Lederskapet får en ekstra dimensjon og en god start ved at hun kjenner teamet og organisasjonen.

Les mer

Hvor god er du og dine ledere på relasjonskompetanse?

Jeg har vært leder i mange år, men det har noen ganger vært vanskelig å sette fingeren på hva jeg er god på innenfor ledelse, og fremfor alt innenfor relasjonskompetanse. Når jeg leste boken “Relasjonskompetanse” av Jan Spurkeland falt mye på plass.

 

Les mer

Fra målsetting til trening i ledersimulator - DSS

“Introduksjonen og bruken av ledersimulator både på samlingene og i treningsøyemed mellom samlingene, har gitt merverdi til programmet. Erfaringene er at lederne blir engasjert i treningssituasjonen med simulatoren og opplever spillet som relevant og virkelighetsnært.”

Les mer

Oslo

Rådhusgata 17
0158 Oslo
22 15 11 00

Trondheim

Strandveien 43
7067 Trondheim

Stavanger

Gamle Forusveien 1
4032 Stavanger

Oslo

Rådhusgata 17
0158 Oslo
22 15 11 00

Trondheim

Strandveien 43
7067 Trondheim

Stavanger

Gamle Forusveien 1
4032 Stavanger

Relasjonelt mot

Assessit ble etablert i 2002 og siden den gang har vi vært et ledende miljø innen executive search, rekruttering, lederutvelgelse og leder- og organisasjonsutvikling. 

Relasjonelt mot

Skrevet av: Kaja Eikeland, Adm.Dir

Å være leder i dag er mer utfordrende og komplisert enn noen gang. Verdensbilde er sammensatt og vi lever med globale og geopolitiske endringer. 

For fremtidens ledere vil det være essensielt å ha styrke til å møte dette verdensbildet og åpenhet til å se andre perspektiver. Det kan være svært krevende med samhandling på tvers mellom mennesker som har forskjellige interesser. Dialog – og relasjonsferdigheter er noe av det viktigste en leder må besitte for å oppnå resultater i dette vanskelige farvannet. 

Men det trengs en sterk psykisk vilje og mot til å møte mennesker der dette føles ubehagelig og krevende. Vi mennesker har en tendens til å utsette eller vike der noe «gjør vondt». Relasjonelt mot handler om å møte mennesker ansikt til ansikt med et åpent sinn.  

Som leder er bevisstgjøring på hva som kreves av en selv når noe er vanskelig viktig og hvordan man håndterer samtaler og opptrer i dialog med andre. 

Ledere bør mobilisere all kraft for å skape dialog, der det er konflikt, og tenke på det beste for helheten i alle situasjoner.  

Er du som leser dette bevisst deg selv i konfliktsituasjoner? Hvordan håndterer du det?  

Relasjonelt mot er en krevende lederstil 

Alle har vel møtt sterke personligheter som ikke vil vel og som bare har egne interesser som mål?  

Noen ganger kan det være vanskelig å stå imot deres krav, spesielt hvis man som leder «trenger» vedkommende med på laget. 

Men mot handler om å stå støtt i krevende situasjoner, adressere urettferdighet og konfrontere uenigheter og tilbøyeligheter for
konflikter. En leder med mot er tro til sitt verdikompass. 

Relasjonell feighet eller positivt forbilde? 

Relasjonell feighet er å la konflikter få feste seg. Da blir samarbeid, miljø og kultur skadelidende.  Ofte bruker en organisasjon med feige ledere mye tid og energi på å tenke på, snakke om og dvele ved noe som er uløst.  

 Når konflikter er uløst, så hviskes det i korridorene, det spekuleres og dannes konspirasjonsteorier. Man kan ende opp med maktkamper, posisjoneringer og navlebeskuende oppførsel internt, når fokuset heller burde være eksternt og positivt rettet mot de strategiske målene i virksomheten. 

 En modig leder er et positivt forbilde for kulturen og miljøet. I noen organisasjoner kan det være en fremskredet organisatorisk feighet, fordi det er fravær av psykologisk trygghet og feighet i ledelsen. 

Som leder kan man ikke tillate seg å være relasjonell feig. Dialog er en viktig ferdighet i relasjonsledelse og man bør tilstrebe en likeverdighet i samtalene uavhengig av posisjon i organisasjonen. 

 Som leder går det fint an å møte andre med åpent sinn og være åpen om egne svakheter. Tilbakemeldinger i relasjoner kan gis begge veier. Det er modig å se folk i øynene, være en synlig leder og sørge for at konflikter ikke blir feiet under teppet. En leder som tør å være tydelig selv om det gjør vondt oppnår ofte mer respekt og aksept. En leder som har bevissthet rundt eget lederskap, kan bli bedre på å lede. 

Dialog – det viktigste verktøyet til en leder 

En leders evne til å etablere dialog er avgjørende for et godt resultat og for å skape tillit i relasjoner.
Tillit er bærebjelken. 

En modig leder venter ikke på at andre skal ta tak i ting, men inviterer seg selv til deltagelse. En proaktiv og positiv tilnærmelse til samarbeid og løsninger av konflikter er typisk for modige ledere. 

Så et tips til deg som leser dette: Ta mot til deg selv og ta den vanskelige (nødvendige) samtalen. Start initiativer for å møte med åpent sinn der du føler på et visst ubehag. 

Alternativet er verre. 

Kilde: Jan Spurkeland, Relasjonsledelse, 5. utgave

 

Relaterte innlegg

Lena Nilsson som ny OLU- leder i Assessit

«Vi er så glade for å ha fått på plass Lena Nilsson som ny leder for vår avdeling Organisasjon – og lederutvikling (OLU) i Assessit. Hun har tidligere jobbet som seniorkonsulent i Assessit og vi synes det er ekstra fint at vi har så flinke folk internt. Lederskapet får en ekstra dimensjon og en god start ved at hun kjenner teamet og organisasjonen.

Les mer

Hvor god er du og dine ledere på relasjonskompetanse?

Jeg har vært leder i mange år, men det har noen ganger vært vanskelig å sette fingeren på hva jeg er god på innenfor ledelse, og fremfor alt innenfor relasjonskompetanse. Når jeg leste boken “Relasjonskompetanse” av Jan Spurkeland falt mye på plass.

 

Les mer

Fra målsetting til trening i ledersimulator - DSS

“Introduksjonen og bruken av ledersimulator både på samlingene og i treningsøyemed mellom samlingene, har gitt merverdi til programmet. Erfaringene er at lederne blir engasjert i treningssituasjonen med simulatoren og opplever spillet som relevant og virkelighetsnært.”

Les mer

Oslo

Rådhusgata 17
0158 Oslo
22 15 11 00

Trondheim

Strandveien 43
7067 Trondheim

Stavanger

Gamle Forusveien 1
4032 Stavanger

Oslo

Rådhusgata 17
0158 Oslo
22 15 11 00

Trondheim

Strandveien 43
7067 Trondheim

Stavanger

Gamle Forusveien 1
4032 Stavanger