Assessit ble etablert i 2002 og siden den gang har vi vært et ledende miljø innen executive search, rekruttering, lederutvelgelse og leder- og organisasjonsutvikling. 

Skrevet av: Frank Braathen-Hauge

Kvinnedagen nærmer seg, og mens Norge tradisjonelt har vært en forkjemper for likestilling, ser vi nå ekstreme tendenser globalt som utfordrer våre verdier. Vår allierte, USA, er midt i en utvikling hvor den nye Trump-administrasjonen svekker programmer for mangfold, likestilling og inkludering (MLI). Samtidig ser vi i flere land at kvinner aktivt dyttes tilbake i tradisjonelle roller, mens «sterke» menn løftes frem som idealet.

I Russland har Putin systematisk begrenset kvinners rettigheter og forsterket konservative familieverdier. Kina har innført politikk som oppmuntrer kvinner til å være hjemmeværende mødre for å bekjempe den demografiske krisen. I flere andre land ser vi en tilbakegang i kvinners frihet, spesielt knyttet til rettigheter som abort og deltakelse i arbeidslivet.

Historien viser oss også en annen sannhet: De stedene i verden hvor det er mest krig, sult og konflikt, er det kvinner som lider mest. Når samfunn destabiliseres, øker vold mot kvinner, kvinners rettigheter svekkes, og de får færre muligheter til utdanning og arbeid. Norge har alltid vært en pådriver for likestilling, men nå står vi overfor et veivalg:

Skal vi la oss påvirke av det globale tilbakeslaget, eller ta en aktiv rolle i å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet og samfunnet?

Likestilling som strategisk nødvendighet
Mangfold og inkludering er ikke bare en etisk forpliktelse – det er en strategisk fordel. Forskning viser at selskaper med mangfoldige ledergrupper presterer bedre økonomisk, har høyere innovasjonskraft og større evne til å håndtere kompleksitet. En rapport fra McKinsey (2023) dokumenterer at selskaper med høy grad av likestilling har 25 % større sannsynlighet for økt lønnsomhet. Når flere kvinner deltar i arbeidslivet, reduseres trygdeutgifter, verdiskapningen øker, og folkehelsen styrkes.

Likevel ser vi at internasjonale trender trekker i motsatt retning. Amerikanske selskaper med norske avdelinger revurderer sine MLI-strategier etter press fra Trump-administrasjonen. Dersom Norge ikke aktivt forsvarer sin posisjon, kan vi risikere at vårt arbeidsliv sakte påvirkes av disse endringene. Spørsmålet er: Skal vi la oss drive med strømmen eller styrke vårt fokus på mangfold og likestilling som et konkurransefortrinn?

Google – fra best i klassen til…
Et selskap som lenge har vært et forbilde innen mangfold og inkludering, er Google. Tidligere Google-sjef Jan Grønbech uttrykte nylig skuffelse og forakt over selskapets plutselige snuoperasjon i møte med politisk press. Google, som tidligere var kjent for sin dedikasjon til inkluderende arbeidsplasser, har nå valgt å legge mangfoldsstrategiene sine på is. Grønbech beskriver hvordan selskapet, som han selv ledet i Norge i nesten 15 år, nå ignorerer verdier de tidligere hevdet å holde hellige.

Dette skjer fordi Trump og Musk har bestemt at selskaper som jobber aktivt med mangfold, ikke skal få statlige kontrakter i USA. Dermed har også norske datterselskaper fulgt ukritisk etter.
Når selv ledere som brenner for MLI ikke lenger våger å stå imot, er det et tydelig tegn på at vi er inne i en kritisk fase.

Dersom norske selskaper lar seg styre av denne utviklingen, kan vi risikere at vi mister vår posisjon som et foregangsland for likestilling og inkluderende arbeidsliv.

Kvinner i ledelse – en underutnyttet ressurs
Norske bedrifter har en unik mulighet til å bruke denne situasjonen som en plattform for å styrke kvinnelige lederes posisjon. Studier viser at kvinnelige ledere ofte scorer høyere enn menn på kritiske lederferdigheter som relasjonsbygging, samarbeid og helhetstenkning – egenskaper som er avgjørende i en verden preget av kompleksitet og raske endringer. For å sikre fremtidig konkurransekraft må norske virksomheter aktivt jobbe med å identifisere, utvikle og løfte frem kvinnelige ledere.

Psykologisk trygghet og inkluderende arbeidsplasser
For å lykkes med MLI-arbeid må norske ledere skape en kultur preget av psykologisk trygghet. Forskere som Henning Bang og Jan Spurkeland har vist at et inkluderende arbeidsmiljø der ansatte føler seg trygge nok til å ytre seg, dele ideer og utfordre status quo, er avgjørende for innovasjon og effektivitet.

Når store selskaper internasjonalt kutter sine MLI-programmer, risikerer de å miste den psykologiske tryggheten som bidrar til vekst og verdiskaping.

Hvordan kan norske bedrifter gå foran?
For å forstå hvordan Norge kan møte denne utfordringen, har vi spurt Kristine Kotte-Eriksen, ekspert på mangfoldsledelse og vinner av Mangfoldprisen 2024:

Hva er det viktigste norske ledere kan gjøre for å møte den globale situasjonen på en god måte akkurat nå? 

• Våg å adressere det som skjer. Du trenger ikke å ha alle de riktige svarene, men vis med ord og handling at du tar situasjonen på alvor.
• Dette er en anledning til å sette kultur, verdier og holdninger på agendaen. Vi kan ikke lenger lukke øynene og håpe at det går over.
• Vis hvor du står som leder. Sett tydelige rammer og vær en trygg rollemodell.

Assessit – utvikling av fremtidens ledere
I en tid hvor inkluderende ledelse er viktigere enn noensinne, tar Assessit ansvar for å utvikle ledere som evner å skape mangfoldige team og inkluderende arbeidskulturer. Vi mener at rekruttering og lederutvikling må baseres på kompetanse og systematisk trening, slik at fremtidens ledere kan bygge psykologisk trygghet og bærekraftige arbeidsplasser for alle.

Om kvinner kan redde oss fra globalt tilbakeslag vil nok forbli et ubesvart spørsmål enn så lenge, men vi er overbevist om at de beste resultatene kommer når menn og kvinner jobber sammen.
Og da må vi slippe kvinnene mer til.

Oslo

Rådhusgata 17
0158 Oslo

22 15 11 00

Trondheim

Strandveien 43
7067 Trondheim

Stavanger

Gamle Forusveien 1
4032 Stavanger

Personvern 
Informasjonskapsler